Anna sin gijssá bevares på Árran
Her om dagen kom Astrid Eliassen en tur på Árran. Hun kom med en gave til Árran. Det var den kjente flyktningelosen, Anna Pedersen sin gijssá (kiste) som hun hadde med seg. Giveren vil at Annas gijssá (kiste) skal være på Árran sammen med de andre gjenstandene som kommer fra Annas hjem, og som nå er på museet på Árran.
Gijssá - en liten kiste
Gijssá er en mindre kiste hvor kvinner gjemte sine verdifulle saker.
Annas gijssá har oval form og er laget av tre. Den er pent dekorert med samisk ornamentikk bestående av trekantstikk rundt hele gijssá-en, (kista), og med tre større kryss på forsiden med mindre trekantstikk som vender inn mot kryssene.
På baksiden er det risset inn trekantstikk som er samlet og sentrert mot hverandre på tre ulike steder.
Denne type ornamentikk har dype røtter i den samiske kulturen.
Anna i Makkvatnet
Anna Pedersen (1883-1969) som også kalles «Anna i Makkvatnet,” var en lulesamisk kvinne av slektene Rijás/Skarbma (på sin mors side) og Lopar (på sin fars side), som bodde ved Makkvatnet i Hamarøy.
Hun hjalp svært mange flyktninger under krigen. Flyktningene loste hun fra Hamarøy over fjellet i et krevende terreng til Musken i Tysfjord, hvor andre grenseloser loste dem videre til frihet i Sverige.
Helt alene skal hun ha hjulpet så mange som over 100 flyktninger.
Det er skrevet bøker og artikler om hennes heltemodige innsats.
Hun er også æret som en del av den utendørs kunstinstallasjonen “Roseslottet” som det kjente norske kunstnerbrødre-paret Eimund Sand og Vebjørn Sand åpnet i Oslo i 2020, som en markering av at det hadde gått 80 år siden Norge ble okkupert, og 75 år siden frigjøringen.
I 2021 ble hun hedret ved at stien til hennes hjem ved Makkvatnet ble merket, og en minnestein ble avduket for å minnes hennes innsats under krigen.
Denne gijssá (kista) hadde Anna gitt til en annen person. Da vedkommende døde, gav hans kone/samboer gijssá-en til Astrid Eliassen fordi Anna var tante til Astrids mor.
Andre gjenstander fra Makkvatnet
De andre gjenstandene fra Makkvatnet som er på Árran er gitt av noen andre.
Det er en náhppe (melkekar) som Anna brukte når hun skulle melke geitene. Dessuten er det en kaffekjel, ei smørkinne/smørkjerne og deler av en vevstol.
Foruten om vevstoldelene er gjenstandene avbildet på digitalt museum her: https://digitaltmuseum.org/arr
Árran er veldig glad for at disse gjenstandene fortsatt er bevart, og for at giverne vil at museet skal ta vare på dem.
Hva kan disse gjenstandene lære oss?
Gjenstandene er vitner om helt spesielle historiske hendelser fra andre verdenskrig fra lulesamisk område, fordi de så tydelig er knyttet til Annas heltemodige innsats som flyktningelos.
De forteller også om deler av samiske kvinners liv og arbeid på den tiden.
Samtidig beretter de om samenes historie i Hamarøy som i de senere tiårene har vært lite synliggjort.
I tillegg er gjenstandene vitnemål om deler av kystsamenes historie med småbrukerlivet med rein, sauer, geiter, og smør som de kjernet som viser at de hadde kyr.
Dessuten holdt de også på med duodje/samisk handverk, både hardduodje og mjukduodje (gijssá og veving).
På denne måten viser gjenstandene oss en sentral del av vår kollektive historie. De fungerer som materielle uttrykk for å løfte fram kunnskap om samisk historie fra vårt område for dagens og kommende generasjoner.
Harrieth Aira
Fagleder samlingsforvaltning