Elle-Hánssa, Hans Ragnar Mathisen le árvvogis ja ánsulasj bálkkávuojtte Elle-Hánssa, Hans Ragnar Mathisen er en verdig og fortjenestfull prisvinner

Elle-Hánssa, Hans Ragnar Mathisen le árvvogis ja ánsulasj bálkkávuojtte

Elle-Hánssa, Hans Ragnar Mathisen er en verdig og fortjenestfull
prisvinner

Elle-Hánssa, Hans Ragnar Mathisen le árvvogis ja ánsulasj bálkkávuojtte Elle-Hánssa, Hans Ragnar Mathisen er en verdig og fortjenestful
28.05.202114:33 Peter Berg Mikkelsen

Elle-Hánssa, Hans Ragnar Mathisen le árvvogis ja ánsulasj bálkkávuojtte

Elle-Hánssa, Hans Ragnar Mathisen er en verdig og fortjenestfull prisvinner

 

  • Árrana bieles sávadip Elle-Hánssaj, Hans Ragnar Mathisenij vuorbev dán jagásj John Savio guddnebálkkájn. Sån le árvvogis ja ánsulasj bálkkávuojtte. Gijttep árvustallijt gå li Árrana oajvvadusáv tjuovvolam, ja gijttep dajt iehtjádijt gudi li aj suvva doarjjum, javllá Árran Julevsáme guovdátja stivrrajådediddje Lennart Mikkelsen gå 2021 jage John Savio bálkkávuojtte almoduváj.

 

Le Gåvvådájddárij Viehkkefoannda mij la John Savio guddnebálkkáv ásadam aktan Sáme Dájddatjiehpij Siebrijn ja Nuortta-Vuona Dájddamuseajn. Sij doajmmi bálkkájuohken juohkka nuppe jage, ja nammadi gålmmå árvustallijt oajvvadusájt guoradalátjit.

 

  • Mijj lip gijttevattja ja mihá gå Hans Ragnar Mathisen nágin jage dán åvddåla oajvveåsijt ietjas dájddagijs, girjijs ja árkijvajs Árranij vattij. Vattáldahka le ájmodis boanndudahka Árranij. Hásstalusá diedon vattáldagáv tjuovvu. Dan diehti gæssáj dájddamagasijnav biggigoahtep. Sámedigge, Nordlánda fylkkasuohkan ja Vuona kulturráde rudálattjat Árranav viehkedi, vaj aj ájmmodip almatjijda duolla dálla dájddavattáldagás vuosádallat, duoddi Lennart Mikkelsen.

Vuollelin lågå Árrana oajvvadusáv dárogiellaj.

 

 

  • Árran Julevsáme guovdásj Lulesamisk senter gratulerer Elle-Hánsa, Hans Ragnar Mathisen med tildelingen av årets John Savio-pris. Han er en verdig og fortjenstfull prisvinner. Vi takker juryen for å ha fulgt opp Árrans forslag til prisen, og takker også alle andre som har støttet Elle-Hánsa, uttaler styreleder for Árran Lennart Mikkelsen da nyheten om prisvinneren 2021 ble publisert.

Det er Bildende Kunstneres Hjelpefond som har opprettet prisen i samarbeid med Sáme Dájddatjiehpij Siebrre/Samisk kunstnerforbund og Nordnorsk kunstmuseum. Prisen tildeles annet hvert år av en jury på tre personer som oppnevnes til å vurdere forslag.

  • Vi er takknemlige og stolte av at Hans Ragnar Mathisen for noen år siden forærte Árran meget store deler av sin kunst, bøker og arkivmateriale. Kunstgaven er en svært verdifull berikelse for Árran. Det følger selvfølgelig utfordringer med gaven. Derfor begynner vi til sommeren å bygge et kunstmagasin for sikker oppbevaring av kunsten. Sametinget, Nordland fylkeskommune og Norsk kulturråd bistår Árran finansielt, slik at vi også nå og da vil makte å vise fram kunsten for publikum, avslutter Lennart Mikkelsen.

 

 

Forslag om John Savio-prisen 2021 til Hans Ragnar Mathisen (30.03. 2021)

Árran Julesáme Guovdásj Lulesamisk senter foreslår at John Savio-prisen 2021 tildeles den samiske kunstneren Elle-Hánsa/Keviselie/Hans Ragnar Mathisen. (Adresse: Grøtsundveien 15, 9020 Tromsdalen tlf: (+47) 905 11 687). I det følgende framgår sentrets begrunnelse for forslaget, først med en presentasjon av kunstneren og hans kunstnerskap og deretter betydningen av kunstnerskapet.

Om kunstneren Elle-Hánsa/Keviselie/Hans Ragnar Mathisen

I 1969 debuterte Hans Ragnar Mathisen med to bilder på Den Nordnorske kunstutstilling – Nordnorsken[1] som det året ble lagt til Tromsø. Året etter i 1970 debuterte han på høstutstillingen med bildet «Barnedrøm». Fra da av regnet han seg som profesjonell kunstner. I 1971 begynte han på Kunst og Håndverksskolen i Oslo, og etter to år flyttet han over til Statens Kunstakademi. Der fortsatte han videre på maler- og grafikklinja i fem år. I Oslo arbeidet Hans Ragnar Mathisen mest med litografi og tresnitt.

Kunstneren ble tidlig interessert i fagene tegning, geografi, historie og språk, og han likte spesielt å tegne kart. Da han kom over «Amtskartet» (Tromsø amt) fra 1874 og så at enkelte stedsnavnene var samiske, ble interessen for lokal kartografi skapt. Han oppdaget at det hadde vært en bevist politikk og fjerne eller oversette samiske stedsnavn. I 1974 tegnet han sitt første kart i sort hvitt med samiske stedsnavn i Tromsøområdet, «Sami namat Tråmsa guovllus», hvor han brukte stedsnavn fra Just Qvigstads bok «De lappiske stedsnavn i Troms fylke» fra 1935. Arbeidet med kartet ga mersmak. Han brukte et semester ved Statens Kunstakademi på å tegne illustrasjoner til et nytt kart fra hele det samiske området «Sápmi». Arbeidet tok et helt år og han fikk god konsulentbistand av professor Knut Bergsland for sørsamisk område, universitetslektor Thor Frette for nordsamisk område og Samuli Aikio for Kolahalvøya og samiske områder på finsk side. I tillegg bidro Olof Johansson og Ole Henrik Magga. Kunstneren hadde også kontakt med flere informanter fra de ulike samiske områdene. Kartet «Sápmi» ble bestående av 952 stedsnavn og ble utgitt i 1975.

Hans Ragnar Mathisen har latt seg inspirere av eldre illuminerte kart fra 1500-1600 - tallet. Hans kart er rikt illustrerte med samiske tekster, mønstre og symboler. Gjennom kartografisk dokumentasjon har kunstneren gjennom sine kart, synliggjort truede kulturer. Frem til i dag har han tegnet rundt 45 kart, ikke alle kartene er publisert. I 1996 ble Sámi Atlas tegnet, utarbeidet og utgitt i samarbeide med Samuli Aikio og Anders Henriksen.

Da Hans Ragnar Mathisen studerte i Oslo, lanserte han ideen om et samisk kunstkollektiv nordpå. Det ble utviklet blant annet sammen med Berit Marit Hætta til det som etter hvert førte til etablering av Sámi Dáidujoavkku/Samisk Kunstnergruppe. Han så for seg en organisering basert på samiske prinsipper, heller enn å kopiere vestlige organisasjonsmodeller. På 1970- tallet var det flere samiske kunstnere som ønsket å synliggjøre samisk kunst, og i 1978 ble Sámi Dáidujoavkku/Samisk Kunstnergruppe etablert som en frittstående gruppe. Gruppen bestod av åtte kunstnere; Hans Ragnar Mathisen, Trygve Lund Guttormsen, Aage Gaup, Berit Marit Hætta, Josef Halse, Britta Marakatt-Labba, Rannveig Persen og Synnøve Persen.

1970- tallets krav om politiske og kulturelle samiske rettigheter preget gruppas kunstneriske utrykk. Det kunstneriske opprøret Sámi Dáidujoavkku gjorde mot stereotype forestillinger om samisk kunst som etnisk eller primitiv kunst, har i etterkant fått stor betydning for samisk kunst- og kulturforståelse, Duodji og samisk samtidskunst, ble i denne prosessen likestilt. Gruppen mente det ikke fantes et eget samisk begrep for kunst, derfor ble det finske begrepet for «taide» innført som begrep for samisk samtidskunst til å hete «dáidda» på samisk. Med Sámi Dáidujoavkku ble en ny epoke innen samisk samtidskunst til. Engasjementet og aktivitetsnivået var stort i Sámi Dáidujoavkku som førte til økt fokus på samisk kunst. Det første året arrangerte, eller deltok gruppen på ca. 50 utstillinger.

Hans Ragnar Mathisen deltok også som observatør og kunstner på den internasjonale konferansen i 1975 for urbefolkninger i Port Alberni i Canada, der WCIP[2] - Verdensrådet for urbefolkninger ble stiftet. Med seg hadde han en blåkopi av kartet Sápmi han hadde laget med kun samiske stedsnavn. Kartet vekket stor interesse blant urfolksdeltagerne under konferansen.

Kunstneren reiste på flere studiereiser til Canada, USA, Australia, New Zealand, Japan, Kina, Sør-Øst-Asia og flere land i Europa. På reise til Sør-Øst-Asia var han i Nagaland som er en delstat i det nordøstlige India. Her fikk han navnet Keviselie som han har brukt som kunstnernavn etter dette. Når han ikke var på reise, bodde han hos pleieforeldrene sine i Namsos. I 1981 flyttet han til Masi der Sámi Dáidujoavkku/Samisk Kunstnergruppe hadde etablert seg med verksteder. Der bygde han opp et grafikkverksted og ble boende frem til 1983 da gruppen ble oppløst. I den siste tiden av Masi oppholdet, undersøkte han mulighetene for å etablere seg i Guovdageaidnu/Kautokeino, men det førte ikke frem. Da flyttet han til Tromsø og ble etter hvert boende på Stakkevollan inntil han flyttet til Tromsdalen hvor kunstneren har vært bofast siden.

Hans Ragnar Mathisen har vært aktiv på flere felt. Blant annet har han vært frilansjournalist og på slutten av 1960-tallet skrev han forhåndsomtaler og omtaler av konserter i Tromsø. Han anmeldte også nye grammofonplater i avisa Nordlys. Han har skrevet poesi og prosa i tidsskriftet Hammaren, og har skrevet en delvis selvbiografisk artikkel[3] og en novelle[4] for Tana historielag. Kunstneren har hatt en stor serie i bladet Nordkalotten, fra sine opplevelser under reiser og i møter med andre urfolk. Etter initiativ fra HRM, ble det i 1974 utgitt en samisk kalender for året 1975. Han har også skrevet flere artikler om samiske stedsnavn i tidsskriftet Håløygminne.

Bokbinding har vært en av Hans Ragnar Mathisens mange interesser. Han har arbeidet med bokbinding i mange år, og er opptatt av at bøker skal være sydd i ryggen og være av god kvalitet. Han binder selv inn bøker, brev og tekster han har skrevet. Og kunstneren lager bøker i ulike formater der sidene fylles med tegninger og akvareller. Dalai Lama besøkte Sametinget i 1989 og fikk et eksemplar av Sámi Atlas innbundet i reinskinn, laget av Hans Ragnar Mathisen.

Betydningen av Hans Ragnar Mathisens kunstnerskap

Hans Ragnar Mathisen er en anerkjent samisk kunstner som er representert nasjonalt og internasjonalt. Han har vært med på å løfte og synliggjøre samisk kunst som tidligere ikke har vært synliggjort. Kunstnerens politiske engasjement og hans hjerte for arbeid mot den uretten den norske stat gjennomførte med fornorskingspolitikken og kolonialiseringen av samene, er synligjort gjennom hans kunst og øvrige virke. I år har Hans Ragnar Mathisen arbeidet som profesjonell kunstner i 52 år og gjort seg bemerket langt utover både Norges og Sápmis grenser. Kartografi arbeidene hans har høstet stor anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. I 2017 var kunstneren representert på Documenta 14 i Aten og på Documenta 14 i Kassel, Naturkundemuseum im Ottoneum med to grafiske verk og seks håndtegnede kart over Sápmi, laget mellom 1974 og 2017. Den internasjonale kunstutstillingen Documenta har funnet sted hvert 5 år i Kassel, Tyskland siden 1955 og er en av de viktigste utstillinger av internasjonal samtidskunst. For en kunstner er dette noe av det største en kan bli invitert til. Det var seks samiske kunstnere som deltok på Documenta i 2017.

Kunstneren Elle-Hánsa/Keviselie/Hans Ragnar Mathisen har vært svært produktiv, deltatt på en rekke utstillinger nasjonalt og internasjonalt, og hans kunstverk er blitt kjøpt inn av flere store og mindre institusjoner, samt at kunstneren har hatt en rekke utsmyknings- og illustrasjonsoppdrag. Betydningen av Elle-Hánsas kunstnerksap kan man i dag bare fatte konturene av.

Det var derfor med ydmykhet og takknemlighet at Árran Julevsáme Guovdásj Lulesamisk Senter i 2017 tok imot tilbudet fra Hans Ragnar Mathisen om donasjon av sine kunstverk, bøker og arkivmateriale til Árran.  Kunstsamlingen er på ca. 10-15 000 kunstverk. Árran har med økonomisk prosjektbistand fra Sametinget og Nordland fylkeskommune flyttet disse fra kunstnerens bolig i Tromsø til Árran, Drag i Tysfjord. Med videre prosjektbistand fra de nevnte og Norsk kulturfond har vi i år iverksatt arbeidet med dokumentasjon og synliggjøring av utvalgte kunstverk fra Elle-Hansas kunstsamling. Dette arbeidet vil i de påfølgende år også omfatte registrering og digitalisering. Med egne midler og et investeringstilskudd fra Norsk kulturfond vil Elle-Hánsas kunstmagasin bli bygd og stå ferdig på høsthalvåret 2021.

På denne bakgrunn anbefaler vi at John Savio-prisen 2021 tildeles den samiske kunstneren Elle-Hánsa/Keviselie/Hans Ragnar Mathisen.

 

Varrudagáj/Med hilsen

 

Lars M. Andreassen

Direktør

 

[1] En landsdelsutstilling arrangert av Bodø Kunstforening med kunstnere med tilknytning til landsdelen.

  Nordnorsken har turnert i landsdelen siden 1948. http://www.bodokunst.no/nordnorsken

[2] https://snl.no/Verdensrådet_for_urbefolkninger

[3] Tanaårboka, 2011. s. 19 - 26

[4] Tanaårboka, 2011. s. 181-191

Tanya Busse, Romssa Dáiddasiida/Tromsø Kunstforening
Elle-Hánssa, Hans Ragnar Mathisen
, click to open in lightbox
Lars Magne Andreassen
Árran Julevsáme guovdátja stivrrajådediddje Lennart Mikkelsen
, click to open in lightbox