Ukas objekt 2024

21.08.2024

08.07.2024

24.06.2024Morseapparatet er fra telemuseet Sørvågen Radio.

12.06.2024Helgeland museum presenterer i uke 24 en art i sommerfuglfamilien nattfly.

03.06.2024Vahko 23 presentieri Árran goabddáv. Goabdes la juoga majt noajdde bruvgguj dålusj sáme åskon, javladuvvá sån dajna máhtij ságastit divna jubmelij, jábmám ulmutjij, ja ietján. 1700-jagij sinna buorgoduvvin goabddá. Dáv goabddáv gávnnin gierge vuolen, Hábmerin 1880-1890 lågon. Dassta l náhkke gáhtum, mij galggá liehket goabddá badjel, valla muorra l ájn ålles. Dat la dagádum muoras. Ålles muorra l girjadum, ja danna li rájge gåggu galggá goabddáv adnalit, ja ietjá rájge ma ihkap li herva. Goabdes ij la nav stuorak, 26,5 cm guhkak, 20 cm gåbdde ja 6 cm aluk. Uddni bájken 70 goabddá li ájmon væráldin dajs ájgijs, ja dåssju 4 dajs li sáme musiejan Vuonajn. Dat la suohtas Árranij adnet dav goabddáv danna, danen gå da li nav gallegattja dajs væráldin ja Vuonan. Tjállám: Lucas Felipe Paulsen Mikkelsen, 10. luohkka

27.05.2024Hva kan minne en om krigens realitet i hverdagen? Det kan være så lite som noen mynter. Våren 1940 var en veldig utfordrende periode for Narvik sykehus. Sårede norske, tyske og allierte marinegaster og soldater ble sendt til sykehuset. Sivile, som ble skadet under krigshandlingene, fikk også hjelp der. Alle pasientene ble behandlet likt, uavhengig av nasjonalitet. Det er ikke overraskende at Erling Borch-Johnsen (1897–1962), overlege på Narvik sykehus, var sjeldent hjemme i denne perioden. Under en snartur hjem i slutten av mai 1940 tømte han lommen for mynter. Søndag 2. juni 1940, på en vakker solskinnsdag, ble Narvik lagt i ruiner. Dette var tyskernes hevn for at norske og allierte styrker gjenerobret byen fem dager tidligere. Huset i Dronningens gate 49, hvor Borch-Johnsen bodde, brente etter at en tysk bombe satte fyr på biblioteket i leiligheten hans. I ruinene fant overlegen de myntene han hadde lagt igjen noen dager tidligere. Myntene var smeltet sammen til i en haug i den intense varmen. Borch-Johnsen beholdt dem og hadde dem liggende på skrivebordet frem til sin død, som påminnelse om krigen i 1940 og tap av sitt hjem. Se flere bilder her på Narvik krigsmuseums nettside:

22.05.2024Denne sauesaksa av metall var i bruk på gården Vassja Indre i Hellmofjorden i etterkrigstida, og representerer en samisk næring. Gårdene med samisk bosetning i fjordarmene var preget av fraflytning fra spesielt 60-tallet, da statens politikk var sentralisering til tettsteder. I dag finnes det lite gjenstandsmateriale igjen etter næringsveiene gårdsdrift, fiske, fangst og reindrift, og derfor er denne sauesaksa unik og verdifull for Árran museum.

13.05.2024Nordlandsbunadens historie kan trekkes helt tilbake til midten av 1920-tallet. Den ble til gjennom et årelangt arbeid med både gransking og utforminger ledet av en rekke kvinner i miljøet rundt Vefsn Folkehøgskole og ungdomslagsbevegelsen. Da de skulle sette sammen den første versjonen av Nordlandsbunaden tok de inspirasjon fra flere hold. Blant annet er formen til livstykket inspirert av en brudekjole fra Ravassåsen, mens stakken er utformet slik skjørtet var på kjoler fra 1840- og 1850-tallet. Broderiet til bunaden tar utgangspunkt i to tøystykker fra sent 1700- til tidlig 1800-tall, med rokokkomønster. Historien sier at disse to tøystykkene en gang ble brukt til å pynte veggen på en lekestue før de ble grunnlaget for broderiet til Nordlandsbunaden. Man har lenge omtalt disse to tøystykkene som en lomme og bringeklut, men nye undersøkelser viser imidlertid at disse en gang kan ha vært del av en lue. Les mer her:

06.05.2024Våren 1940, under kampene ved Narvik, ble to bataljoner med franske fremmedlegionærer stasjonert på gårdene i Kjeldebotn/Ballangen. Da legionærene ble evakuert fra Norge i juni 1940, lå det mye materiell igjen, noe nyttig og noe unyttig og selvfølgelig noe rett og slett glemt i kampens hete. Likposene var noe av det som ble igjen på Fagerheim gård. Nesten fem år senere skulle 15 år gammel Rosa Bakkehaug få ny kjole. Da kom de hvite likposene til nytte. Rosa hadde akkurat lært seg å sy, og sydde og broderte denne spesielle kjolen med belte med hjelp av sin mor, Mina Bakkehaug. I mai 1945 ble freden feiret, og Rosa hadde på seg kjolen da ungdommene i Kjeldebotn og Ballangen gikk på fest. En fin sommerkjole ble den også! Les mer på:

29.04.2024Ved Sulitjelma gruvemuseum forvalter museet en samling faner, de fleste fagforeningsfaner. Fanene er utformet slik at blikket trekkes mot dem: Sterke farger, dominert av rødt, og dyktig utførte illustrasjoner av landskap og arbeidere i Sulitjelma omkranset av tydelige slagord for de ulike foreningene. Helt siden arbeideropprøret i 1907 har fagbevegelsen stått sterkt i Sulitjelma. Sulitjelma ble tidligere beskrevet som et «Laplands helvede» der Sulitjelma Gruber AB hadde all makt, og eide alt, både grunnen og transportmidlene. Agitatorer hadde tidligere prøvd å samle arbeiderne, men ble kjeppjaget ut, og alle forsøk på fagorganisering hadde blitt slått ned på av gruveledelsen. Les mer her:

23.04.2024Tresnittet Sum fueram fiam sum Dassius unus et idem ble laget på oppdrag fra Petter Dass-dagene, og brukt som litteraturfestivalens plakatbilde 2021. Tittelen er latin og betyr: «Jeg er, har alltid vært og vil for alltid bli Petter Dass». Magne Furuholmen er etablert som musiker og kunstner både i Norge og internasjonalt. Han har sin kunstneriske bakgrunn som elev av kunstneren Kjell Nupen, og er også kjent som musiker i A-HA. Han har hatt en rekke utstillinger i Asia og Europa, hvor han bl.a. er representert av det prestisjetunge galleriet Paul Stolper, London, og også gjennom flere samlinger i inn og utland.

15.04.2024Miján ællá diedo gen gáppte l læhkám ja gut la goarro jali goassa li gårrum. Ájnna tjáledum diehto l gáppte l Divtasvuonas.

15.04.2024Kl. 4.40 på morgenen 9. april 1940 ga kommandørkaptein Per Askim, skipssjef på panserskipet «Norge», en ordre om å løsne ild mot to tyske jagere som kom inn på Narvik havn. Hvordan gi en rask ordre uten å miste dyrebar tid til å løpe gjennom halve skipet? Via et talerør! Talerør ble brukt for å sende beskjeder fra en del av skipet til en annen. Les mer her:

03.04.2024Nordlandsbåten inndeles i ni ulike kategorier, fra en liten tororing til en stor fembøring. De ble brukt til fiske, samferdsel, handel og transport. Les mer her:

25.03.2024Krusifikset er fra 1200-tallet og laget i Frankrike og kom til Rørstad før 1589. Korset er laget av bronse og dekorert med emalje. Det har blitt konservert og henger i dag i monter i Røsvik kirke. Les mer her:

19.03.2024Visste du at snønebbflua lever i hulrom i snøen på vinteren og at de vandrer rundt på snøen på jakt etter en make? Nebbfluer (Mecoptera) er en liten orden insekter med fem arter i Norge. De kjennes lett igjen på det karakteristiske «nebbet» foran på hodet. For de fleste vil insekter være noe som hører til vår, sommer og høst, men det finnes faktisk noen som også er aktive om vinteren. En av disse er en familie av nebbfluer, som heter snønebbfluer (Boreidae). Les mer på:

11.03.2024Denne kvikksølvdamplikeretteren i 220V 3-fase halvbrukobling som ga 60A likestrøm er fra skiftelok Ska 205 på Ofotbanen. En av sidene på kvikksølvdamplikeretteren er knust, og den er svart på innsiden flere steder.

04.03.2024Elsa Laula ble født i 1877. I 1908 giftet hun seg med Thomas Toven, og de tok etternavnet Renberg. De bosatte seg i Vefsn og sammen får de totalt 6 barn. Komsen, som ble brukt av familien Renberg, er lagd av en uthult trestamme som er båtformet og breiere øverst enn nederst. Denne er trukket med barket reinskinn og utstyrt med en kalesje i blått ullklede. Fra forkanten på kalesjen går det skinnsnorer ned til fotenden som tar av for støt under bæring og reiser. I komsen ble barnet snørt omhyggelig ned i kluter og fine skinn av reinkalv, hare eller lam. Spedbarnet hviler på et underlag av hvitmose eller lange, myke reinhår samt på tørket knusk frabjørk. Barnet kan derfor også være ute i sterk kulde. En komse med barn kan fraktes i pulk eller kløv, henges opp på en grein eller stilles på ende ned i snøen mens mora gjør arbeidet sitt.

04.03.202410. april 1940, under sjøslaget om Narvik, ble den tyske jageren Z21 «Wilhelm Heidkamp» senket av det britiske flaggskipet HMS «Hardy». HMS «Hardy» fikk også store skader, og derfor ble kjørt på grunn ved Vidrek for å ikke synke. Senere ble skipet tatt av tidevannet og kantret ved utløpet av Skjomfjorden. 139 av mannskapet kom seg levende i land, 36 ble drept, blant dem kapteinen Bernard Warburton-Lee. De overlevende fikk hjelp av lokalbefolkningen. Mange fikk strikkete hansker og votter for å varme hendene sine.

19.02.2024Lofotkista var lofotfiskernes «koffert», hvor de hadde med seg alt de trengte for fiskesesongen. Fiskerne hadde med seg to kister til Lofoten – en for mat, og en for klær og sengetøy. Det som skulle oppi kista var for det meste produsert på hjemgården til fiskerne, og arbeidet ble utført av kvinnene. Det var et slit å få ferdig lofotkistene til skreisesongen, spesielt når man ser på alt som skulle være oppi. I kleskistene var det gjerne flere skift med ullskjorter, underbukser, mellomtrøyer, hoser, strømper, sjøstøvellester, sjøstøvler, skinnlue, topplue, halsbind, alminnelig vest, jagervest, vadmelsklær, yttertrøye, sjøvotter, busserull, søndagsklær (dress og skjorte), senere også oljehyre, med mer. I tillegg skulle man ha med sengeryer, såkalt lofotrye, som var vevde ulltepper som fiskerne brukte som dyne i rorbua og om bord i båten under reisen. Noen av disse produktene måtte fiskerne kjøpe, hvis tiden ikke strakk til hjemme, eller de ikke kunne lages i hjemmet.

19.02.2024I dag har vi dyner i sengene våre, men fra gammelt av var det saueskinnsfeller som holdt oss varme om natta. Det vanlige var at seks saueskinn var sydd sammen til en stor fell. Her i nord var det vanlig å dekorere kjøttsida av fellen med motiver. Denne skinnfellrosa ble brukt som et stempel. Malingen som ble brukt var laget av tørket og malt bark av or, som gir en rødbrun farge. Fellmakeren som lagde denne skinnfellrosa var Johannes Marthinus Christensen (1831 – 1908) fra Holstad i Fauske kommune. Vi har mange av skinnfellrosene hans i samlingen, men dessverre ingen saueskinnsfeller som han lagde. Motivene på fellene hadde nok en symbolsk betydning for datidens mennesker. Saueskinnsfeller var vanlig å gi i bryllupsgave, og kanskje kunne motivene bidra til et godt liv for det ferske ekteparet.

29.01.2024Helgeland museum viser et par hestetruger i uke 5 i Ukas objekt

Uke 4 presenterer Árran et avve

22.01.2024Uke 4 presenterer Árran et avve, eller koftebelte på norsk, som er vevd på grindvev. Det er vevd i ullgarn i hvitt, rødt, grønt, gult og svart. Avve har et spenne i horn, kalt májdde, som er dekorert med innfarget ornamentikk. For å feste koftebeltet brukes en skinnremse med hull, som tres gjennom májdde. Nederst i avslutningen har det trolig vært en eller flere dusker, men i dag er det kun en firkant av klede eller ullstoff på hver side som er igjen. Avve er forholdsvis kort, bare 100 cm, så muligens er det et barnebelte. Det er innsamlet i 1932 i Fauske, og er en del av Árrans Bååstede-samling.

15.01.2024

15.01.2024

15.01.2024