Uke 17 - 2022

Nomenavledninger

I tillegg til verb kan vi selvsagt lage nomen (substantiver og adjektiver) ved hjelp av avledninger. Av både verb og substantiv kan vi lage nomen, f.eks. substantiv som betegner vær, sted og føreforhold med avledningsendelsen –(a)dahka: oarjádahka “sørlig vind” avledet av substantivet oarjje “sør”, bæjvádahka “solskinn” av biejvve “sol”, tjuoladahka “sted hvor det er hogd” av verbet tjuollat “hugge” og gáládahka dyp snø; vadested av verbet gállet “vade, vasse”.

Vi kan lage diminutiv-former med avledningsendelsen -sj: gættásj “ei lita slette” avledet av giedde “mark, slette”, guolásj “en liten fisk” av guolle “fisk”. Vi kan lage adjektiv med avledningsendelsene -lasj, -sasj-, -dibme, -busj: luondulasj “naturlig” av luonndo “natur”, bæjvvásasj “daglig, dagers” av biejvve “dag”, vuorbedibme “ulykkelig” av vuorbbe “lykke”, stuorábusj “litt større” av stuoráp “større”.

Med avledningsendelsen -us kan vi lage substantiv: mærrádus “beslutning” av mierredit “beslutte”, såbadus “forsoning” av såbadit “forsone”. Med avledningsendelsen -asses: vivvasasses “tilkommende svigersønn” av vivva “svigersønn”, sabegasses “emne til ski” av sabek “ski”. Med avledningsendelsen -lvis: jugálvis “selskap” av juhkat “drikke”, gatjálvis “spørsmål” av gahtjat eller gatjádit “å spørre”. Med avledningsendelsen -lakkoj: giehtalakkoj “hand i hand” av giehta “hand”, buohtalakkoj “ved siden av hverandre” av buohta “i bredd med”. I tillegg har vi komparativ- og superlativformer av adjektiv og adverb som fungerer etter samme prinsipp som på norsk. Disse defineres som avledninger, f.eks. adjektiv asidasj “tynn”, asidabbo “tynnere”, asidamos “tynnest”, og adverb låssådit “tungt”, låssådappot “tyngre” låssådabmusit “tyngst”.

Dette var et utvalg av nomenavledninger for å vise muligheten av å lage nye avledninger. I tillegg har vi mulighet å lage nye avledninger av et allerede avledet ord. Av verbet ganugit “stoppe, stanse opp” avledes ganugahttet “stanse noe” og av denne igjen ganugahttegoahtet “begynne å stanse noe”.

Det finnes særskilte regler om hvordan stammekonsonanter veksler og hvilke vokalendringer som kan forekomme, men disse er ganske omfattende og vi vil ikke gå nærmere inn på disse i dette tilfellet.

Det var dette vi ville skrive om ordanning i samisk. Av disse eksemplene ser vi at muligheten til å lage nye ord er utrolig stor. Litt komplisert kanskje, men en produktiv måte å lage nye ord på.

Av Anders Kintel og Samuel Gælok