Uke 16 - 2022

Ulike typer avledninger

Vi kan ha avledninger som gir grunnordet en annen betydningsnyanse, f.eks. diminutiver (avledninger med forminsket betydning). Av ordet jåhkå “elv“ kan vi ved hjelp av suffikset -sj lage et nytt ord jågåsj “en liten elv“ eller subitiver (avledninger som beskriver en handling som skjer fort eller i hast) f.eks. av verbet bårråt “å spise“ kan vi lage et nytt verb bårrålit “spise fort, spise i hast“ ved bruk av suffikset -lit. Vi kan også ha avledninger som påvirker forholdet i en setning, f.eks så gjøres en aktiv setning om til en passiv ved hjelp av en avledningsendelse, f.eks. av verbet tjállet “å skrive“ avledes tjáleduvvat “skrives, bli skrevet“. Aktiv: Piera tjállá girjev Per skriver brevet. Passiv: Girjje tjálevuvvá Pieras Brevet blir skrevet av Per.

Verbavledninger

Ser vi f.eks. på verbet viedtjat “å hente”, så kan vi lage ganske mange nye verb av dette grunnverbet ved hjelp av avledningsendelser: Viedtjalit “hente fort, straks”, viettjáldit “hente flere ganger”, viettjaduvvat “hentes, bli hentet”, viedtjagoahtet “begynne å hente”, viedtjalasstet “hente som snarest”. Avledningen viedtjalasstet har også en bibetydning: “være så snill å hente”. Derfor bruker vi ofte avledningssuffikset -asstet i ønskeform og i høflighetsform, f.eks. viedtjalaste munji káfas “kan du være så snill å hente meg litt kaffe”. En egen frase for “kan du være så snill å ...” finnes ikke i samisk, og vi bruker da suffikset -asstet i den sammenhengen, f.eks. bassalaste guolbev “kan du være så snill å vaske gulvet”, og det er jo mye behageligere og høfligere enn å bruke kommandofrasen basá guolbev “vask gulvet”.

Som du sikkert allerede har oppdaget så kan man i samisk uttrykke en mening kun med et eneste ord hvor man på norsk må bruke flere ord, f.eks. smarádallat “våkne nå og da, våkne opp den ene etter den andre” avledet av grunnverbet smaredit “å våkne”.

Som en observant leser har du også kanskje allerede merket at foran en avledningsendelse så har det skjedd noe med stammen i grunnordet. Tar vi for oss f.eks. avledningsverbet viettjáldit “hente flere ganger”som er avledet av grunnverbet viedtjat “hente”, ser vi først at grunnverbets stammekonsonanter dtj (viedtjat) har gått over til ttj (viettjáldit) i avledningsverbet, videre har den korte vokálen a gått over til en en lang vokal, nemlig á foran avledningsendelsen -ldit, mens i noen andre avledninger som bårrålit “spise fort” avledet av bårråt “spise” er det ingen endringer verken av konsonanter eller vokaler.

Av Anders Kintel og Samuel Gælok