Uke 14 - 2022

Forrige gang nevnte vi at den vanligste formen for orddanning er sammensetning og avledning. Vi har allerede skrevet litt om ordsammensetning og denne gang skal vi skrive litt om avledning. Avledninger består av en avledningsstamme og oftest et prefiks (avledningsprefiks), f.eks. mis-forståelse iehpe-dádjadus, eller suffiks (avledningssuffiks eller avledningsendelse), f.eks. ung-dom nuorra-vuohta. Prefikset stilles foran et ord (eller en avledning) og suffikset stilles bak. Når det gjelder prefikser så har vi egentlig bare et eneste prefiks i samisk, nemlig iehpe- prefikset, som vanligvis tilsvarer norske u- og mis- prefikset, iehpetjielgas uklar, iehpedårvvo mishåp.

Ordanningstyper kan være produktive, dvs. at de stadig danner nye ord, eller de kan være mindre eller ikke produktive. Forrige gang så vi at sammensetning var en ganske produktiv måte å lage nye ord på, både i samisk og i norsk, og sammensetningsmåtene var ganske like i begge språkene, f.eks. låttetjivgga fugleunge, tjåhkanimgirjje møtebok osv.

Når det gjelder avledninger så er det til gjengjeld stor forskjell på samisk og norsk. Utstrakt bruk av avledninger er et de sentrale språklige kjennetegn som skiller samisk fra andre skandinaviske språk. I norsk har vi en god del suffikser som -dom, -het, -lig osv., men langt fra så mange som i samisk. Samisk er utrolig rik på suffikser og disse er ganske produktive. Av f.eks. -dom suffikset har vi ulike varianter på samisk: -vuohta mánnávuohta “barndom“, -(u)dahka g boanndudahka “rikdom“, -dibme vuorastibme alderdom. Av -het suffikset har vi variantene: -vuohta f.eks. aktuvuohta “ensomhet“, og -(u)dahka f.eks. tjehpudahka “dyktighet“.

Som allerede nevnt er det samiske språket rikt på avledete ord. Avledete ord består vanligvis av et grunnord, eller rettere sagt stammen av grunnordet og en avledningssuffiks (avledningsendelse). Av så godt som hvert samisk ord kan man ved å legge til en avledningsendelse danne ulike avledete ord, med en betydning som er beslektet med grunnordet.

Avledningsendelsene forandrer dels grunnordets ordklasse. Vi kan ha nomener (substantiv, adjektiv) som er avledet av verb, f.eks. låhkåmus “lesestoff“ avledet av verbet låhkåt “å lese“. Legg merke til at det norske ordet lesestoff er en sammensetning lese+stoff mens det samiske ordet låhkåmus er en avledning låhkå+mus med suffikset -mus. Og motsatt vei har vi verb som er avledet av nomener, f.eks. viertostit “bli oppholdsvær“ avledet av viertto “oppholdsvær“. Disse avledningssuffiksene som -mus i låhkåmus og -stit i viertostit kalles for “bundne morfemer“, dvs. at de alene ikke har innhold eller betydning, men ved at en legger disse til en ordstamme så kommer betydningen fram.

Ordavledninger er ganske komplekse og omfattende, og vi vil behandle samme tema også i de to neste nummerene.

Av Anders Kintel og Samuel Gælok