Uke 13 - 2022

Ukens tema: Orddanning

Den vanligste og viktigste formen for orddanning er sammensetning og avledning. Denne gang skal vi se litt på ordsammensetning. Sammensetning er den vanligste måten å lage nye ord på i alle språk, det gjelder også samisk. Definisjonen på sammensetning: En sammensetning er et ord som består av flere ord, f.eks. báhko + girjje = báhkogirjje, ord + bok = ordbok, goahte + lájggo = goahtelájggo, hus + leie = husleie.

Den første delen i en sammensetning kalles forledd, den andre etterledd eller kjerneledd. Det er etterleddet som bestemmer hvilken ordklasse ordet hører under.

Når det gjelder norske sammensetninger blir forleddet iblant utstyrt med en fuge – et suffiks som ikke har noen egen betydning. Eksempler er -s i arbeidstid (barggoájgge) og -e i guttegjeng (báhttjavehka). I norsk er reglene kompliserte når forledd og etterledd føyes sammen uten fuge, og når de skal ha -s eller -e som fuge. En slik fuge forekommer ikke i samisk. Men i samisk har vi andre markante regler som inntreffer ved sammensetninger, nemlig ved at vi ofte får en kasusendring i forleddet ved at nominativformen (grunnformen) går over til genitiv-form foran etterleddet, bl.a i noen stedsnavn, f.eks. Måsketjåhkkå, Slabávuodna, Tjoalmevárre, og spesielt ved ord som betegner avkom eller produkt av dyr, f.eks. låttetjivgga fugleunge, gájtsavuosstá geiteost, sávtsanáhkke saueskinn, lippabierggo lammekjøtt, der samisk har forleddet i genitiv-form, mens norsk har en fuge -e. Når et forledd er en avledning brukes også genitiv-formen, f.eks. málestimmuddo (middagstid), tjåhkanimgirjje (møtebok), varresvuodaguovdásj (helsesenter), girjálasjvuodaseminárra litteraturseminar. Ved noen sammensetninger med forledd i genitiv får vi også vokalbortfall i forleddet, f.eks tjåhkinime+girjje = tjåhkanimgirjje, riegádime+biejvve = riegádimbiejvve.

I tillegg må en kunne nevne at sammensetninger inneholder ofte mer enn to ledd, noen ganger tre eller flere, det gjelder både i norsk og i samisk, f.eks. vuodo-skåvllå-åhpadiddje grunn-skole-lærer, åvddå-skåvllå-åhpadiddje-åhpadus før-skole-lærer-utdanning, giergge-ájge-årrom-sadje stein-alder-bo-plass.

Konklusjon: Vi følger samme prinsipp når vi lager sammensetninger i samisk og norsk, men reglene kan være ulike. I norsk kan det være noen kompliserte regler når det gjelder sammensetningsformativer, bl.a når skal en ha fuge-suffiks (-s, -e) eller ikke. I samisk har vi ikke fuge-suffiks, men til gjengjeld må man ta hensyn til valg av kasus, vokalbortfall og vokalendringer.

Av Anders Kintel og Samuel Gælok