Uke 12 - 2022

Vi har observert en tendens ved bruk av tallord og mengdeangivelser som strider mot språkbruken generelt og grammatikken i lulesamisk.

Grunntall brukes i oppregninger og definerer et bestemt antall.

Substantivet bøyes i kasus. Den vanlige objektsformen er akkusativ. Mån iejvvijiv ulmutjijt. Jeg møtte personene. Objektet ulmutjijt står i akkusativ. Når et tallord større enn én står foran substantivet, vil påfølgende substantiv stå i nominativ form. Jeg møtte fire personer, må på samisk sies/skrives: Mån iejvvijiv niellja ulmutja. Ikke skriv eller si; Mån iejvvijiv niellja ulmutjijt. Dette fordi at substantivet «ulmusj» (person) ikke bøyes i akkusativ i dette tilfellet.

På samme måte også med determinativet moadda. Mån vuojnniv bijlajt jeg så biler/bilene. Mån vuojnniv moadda bijla jeg så mange biler. Ikke skriv eller si; mån vuojnniv moadda bijlajt.

Når tallordet er én/ett står både tallord og substantiv i akkusativ. Mån vuojnniv avtav bijlav Jeg så en bil.

På lulesamisk har vi også en mulighet til å ikke bruke personlige pronomenet «mån» (jeg), da verbet i sin bøyning i person og tall angir at det er jeg som så; vuojnniv (jeg så); Vuojnniv niellja ulmutja. Jeg så fire personer.

Samlingstall om mennesker og dyr regnes som sammendratte tallord og fungerer som substantiv, og brukes oftest når antallet skal presiseres. Jeg så fire personer: Her uten det personlige pronomenet «jeg» og med gruppetall: Vuojnniv nælljásav. Jeg så fire personer. Vuojnniv nielljagisáv. Jeg så fire dyr.

Obs! Grunntall blir nå etter nye norske grammatiske termer definert som determinativ, og ordenstall som adjektiv, mens samlingstall om mennesker og dyr er substantiv.

Av Anders Kintel og Samuel Gælok