Uke 9 - 2022
Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, det vil si setninger og fraser. Forskjellige språk har forskjellige regler for hvordan dette skjer.
Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, det vil si setninger og fraser. Forskjellige språk har forskjellige regler for hvordan dette skjer.
I norske utsagnssetninger er som regel ordstillingen slik:
Subjekt–Verb–Objekt. Eks. Per kjørte bilen. Man sier derfor at norsk er et SVO-språk.
I andre språk finnes andre varianter, SOV-språk, med ordstillingen subjekt-objekt-verb eller VSO-språk med verb-subjekt-objekt.
I samisk finnes to varianter i utsangssetninger, den ene SVO, Piera vuojij bijlav Per kjørte bilen, og den andre SOV, Piera bijlav vuojij Per bilen kjørte. Samisk har en stor frihet til å endre på ordstillingen i en setning, uten at setningen av den grunn blir ugrammatisk.
Når skal man da velge SVO- eller SOV-varianten? Til det finnes det ikke entydige svar. I sørsamisk er SOV-varianten dominerende (Bergsland), og det har vel vært slik i lulesamisk også, men vi vet at samisk som minoritetsspråk er under sterk påvirkning av majoritetsspråket, og det påvirker jo selvsagt syntaksen også.
Men de ganger en har lyst å fremheve noe i en setning, som f.eks. at det var en bil Per kjørte, og ikke en båt, så setter man objektet foran verbet. Piera bijlav vuojij Per bilen kjørte (SOV). En helt vanlig setning på samisk.
På norsk har man mindre mulighet til å bytte ordstilling, men i setningen f.eks. Bilen har Per kjørt ser man at en slik mulighet finnes.
