Ny bok "Gielas/Kjølen"

Denne boken tar utgangspunkt i de samiske grenseområdene mellom Norge og Sverige og er skrevet av forskere fra begge sider av fjellkjeden. Derfor var det naturlig å gi den navnet Gielas/Kjølen. Tre forfattere er arkeologer, en er historiker og en etnolog. I fem ulike fortellinger blir vi kjent med historisk levemåte og skikker i lulesamisk og sydsamisk område. De konkrete eksemplene er både fra innlandet med de store sjøene og høyfjellsområdene, og fjordene i vest.  Kronologisk er det et spenn fra middelalderen og til andre verdenskrig.

Boken er hovedresultatet av et forskningsprosjekt som har foregått i samarbeid mellom de tre institusjonene Árran – lulesamisk senter (Tysfjord),  Ájtte – fjӓll- och samemuseum (Jokkmokk) og Nord universitet. Artiklene behandler tema som skogsamisk bosetting i Jokkmokk-området, reindriftssamisk utnyttelse av høyfjellsområdet Giergebuodo nær Tysfjord, bruk og betydning av  ”beingjemmer” blant sørsamene, striden mellom Sverige og  Danmark-Norge på 15- og 1600-tallet om eiendomsretten til samefjordene, samt den spennende fortellingen  om  samenes tradisjonelle flyttinger med båter i Store Luleelv-vassdraget, og   problemene som de store utbyggingene på 1900-tallet skapte.

Boken har følgende artikler:

Kjell-Åke Aronsson: Májddum/Maitum– en samisk vinterby i skogslandet? 

Ewa Ljungdahl: Bengömman – en samisk kökkenmödding

Oddmund Andersen: Landskap og kulturminner i Gierggebuodo i Divtasvuona suohkan/Tysfjord kommune. Analyse av ulike typer kilder for å dokumentere bruken av området 

Alf Ragnar Nielssen: «Sjøsamene i klemme». Konsekvenser av en ny statlig politikk overfor samene på 15– og 1600– tallet. 

Kajsa Kuoljok: Bårjåstit– Att segla. Samernas flyttningsmönster i en tid av kraftverksutbyggnaden längs Stuor Julevuädno/Stora Lule älv. 

Skriftserien er fagfellevurdert og har som mål å være et tverrfaglig tidsskrift som skal presentere forskning fra nordområdene. Det skal være mulig å ta opp mange ulike tema som berører nordområdene, slik som økonomi, politiske forhold, kulturelle og sosiale forhold osv. Det skal være åpent for historikere, arkeologer og samfunnsforskere. Det skal publiseres på samisk, norsk eller engelsk. Målsettingen er å tilføre kunnskap om ulike deler av det samiske samfunn. Skriftserien har ikke som mål å komme ut hvert år men utgis når det foreligger godkjente manus.