I utstillingen «Oasátja viesodum iellemijs» / «Fragmenter av levde liv» belyser vi ulike erfaringer og hendelser både i fortid og nåtid, fra individuelle opplevelser i møte med maktstrukturer, til hendelser som har preget relasjoner mellom folk. Samtidig vitner utstillingen om kreativitet, kjærlighet og livskraft.
Utstillingen består blant annet av kunst, gjenstander og foto fra Árrans egen samling, deler av Brudd-utstillingen fra 2014 laget av Árran i samarbeid med en rekke av andre museer, samt innlånte verker fra Nasjonalt senter for Outsider Art ved Sør-Troms Museum.
Utstillingen inviterer besøkende til å stoppe opp, reflektere over utstillingen og uttrykke seg gjennom tekst eller tegning.
Kuratorer er Gry Spein og Anne Gurák.
Mer informasjon
Outsider Art
Verkene er innlånt av Nasjonalt senter for Outsider Art ved Sør-Troms Museum som jobber for mer inkludering og mangfold i kunsten.
Outsider Art ble lansert som et begrep i 1972 av den britiske forskeren Roger Cardinal (1940-2019). For å få betegnelsen Outsider Art er opphavspersonen autodidakt, eller selvlært. Cardinal mente at «utenforkunst» er mer intens, ærlig og original enn annen kunst.
Herleik Kristiansens er psykisk utviklingshemmet, og i perioden 1963–93 var han beboer ved institusjonen Trastad Gård i Kvæfjord utenfor Harstad som var en institusjon for psykisk utviklingshemmede, også for barn og ungdom. Kristiansens som er selvlært har hatt en betydelig produksjon av tegninger, grafikk og keramiske verk under tiden som beboer på Trastad Gård. Han har oppnådd stor annerkjennelse i Outsider Art-miljøet nasjonalt og internasjonalt og har deltatt på en rekke utstillinger siden 1970-tallet. Han er innkjøpt av flere, deriblant Nasjonalmuseet, Kulturrådet, Riksgalleriet og Nordnorsk Kunstmuseum.
Den samiske Outsider Art-kunstneren Wenke Nilsen (1967) er autist og bor i Alta der hun arbeider ved et dagsenter. Nilsen broderer på stramei med 3-tråds strikkegarn. Fargene hun velger er sterke og klare, der mønstrene er abstrakte og spesielle. En kan skimte menneskeliknende skikkelser ofte med to store øyne og en rund munn. De fargesterke figurene blir tolket som mennesker med få, men sterke sanser. Nilsen har deltatt på flere utstillinger, bl.a. på Nasjonalmuseet, Festspillene i Nord-Norge og Trafo Kunsthall. Hun er innkjøpt av flere institusjoner i Norge, som Nasjonalt senter for Outsider Art.
Elle Hánsa/Hans Ragnar Mathisen/Keviselie
Elle-Hánsa, sønnen av Elle, er en anerkjent samisk kunstner som er representert nasjonalt og internasjonalt. Navnet Keviselie stammer fra kunstnerens eneste besøk i den indiske provinsen Nagaland, og betyr «den som møter gode ting i livet»[i] på språket til Anagami Naga-stammen i Kohimadistriktet[ii]. Navnet Keviselie har han brukt som kunstnernavn etter møte med Naga-stammen
I 2017 valgte Elle-Hánsa å donere sin kunstsamling på 10 000-15 000 verk til Árran Julevsáme guovdásj. Samlingen rommer også arkivmateriale, bøker, trykkplater, kart, m.m.
Elle Hánsa og tvillingbroren ble født i Narvik 1. juli 1945. Moren, som var fra Searvegieddi i Deanodat/Vestertana, flyktet etter nazistenes brente jords taktikk da de trakk seg ut fra Finnmark. Tvillingbroren døde like etter fødselen og ble begravet i Áhkánjárga/Narvik. Da han var to år gammel fikk han påvist tuberkulosesmitte og ble sendt til Tromsø kysthospital som var i Romssa/Tromsø og han ble der til han var 11 år gammel. Han var innlagt med tuberkulose nesten hele barndommen fra 1949 til 1956 og ble behandlet for tuberkulose etter datidens behandlingsmetoder, og var bundet fast i senga i mange år. På kysthospitalet ble han av de andre kalt lille-Ragnar, siden det var to barn som het Ragnar der, og han var den yngste. Da drømte han at hans navn var Hans Ragnar, noe som seinere viste seg å være tilfelle. Etter at han kom ut av Kysthospitalet bodde han hos pleieforeldre i Sálašvággi/Tromsdalen.
For 50 år siden i 1969, debuterte Elle-Hánsa med to bilder på Den Nordnorske kunstutstilling – den såkalte Nordnorsken, som i dette året ble lagt til Tromsø. Året etter i 1970 debuterte han på høstutstillingen med bildet «Barnedrøm». Fra da av regnet han seg som profesjonell kunster. I 1971 begynte han på Kunst- og Håndverksskolen i Oslo, og etter to år flyttet han over til Statens Kunstakademi. Der fortsatte han videre på maleri- og grafikklinja i fem år.
I 1975 ble kartet «Sápmi» med 952 samiske stedsnavn utgitt. Elle-Hánsa har latt seg inspirere av eldre illuminerte kart fra 1500-1600- tallet. Hans kart er rikt illustrert med samiske tekster, mønstre og symboler. Gjennom kartografisk dokumentasjon har Elle-Hánsa gjennom sine kart synliggjort truede kulturer. Frem til i dag har han tegnet ca. 45 kart, men ikke alle kartene er publisert. I 1996 ble Sámi Atlas tegnet, utarbeidet og utgitt i samarbeide med Samuli Aikio og Anders Henriksen.
Elle-Hánsa ble tidlig interessert i fagene tegning, geografi, historie og språk, og han likte spesielt å tegne kart. Da han kom over «Amtskartet» (Tromsø amt) fra 1874 og så at enkelte stedsnavnene var samiske, ble interessen for lokal kartografi skapt. Han oppdaget at det hadde vært en bevist politikk og fjerne eller oversette samiske stedsnavn. I 1974 tegnet han sitt første kart i sort hvitt med samiske stedsnavn i Tromsøområdet, «Sami namat Tråmsa guovllus», hvor han brukte stedsnavn fra Just Qvigstads bok[1]. Arbeidet med kartet ga mersmak. Han brukte et semester ved Statens Kunstakademi på å tegne illustrasjoner til et nytt kart fra hele det samiske området «Sápmi». Arbeidet tok et helt år og han fikk god konsulentbistand av professor Knut Bergsland for sørsamisk område, universitetslektor Thor Frette for nordsamisk område og Samuli Aikio for Kola og samiske områder på finsk side. Han hadde også kontakt med flere informanter fra de ulike samiske
Elle-Hánsa politiske engasjement og hjerte for den uretten den norske stat gjennomførte med fornorskingspolitikken og kolonialiseringen av den samiske befolkningen, er synligjort gjennom hans kunst. I 2019 har HRM arbeidet som profesjonell kunstner i 50 år og gjort seg bemerket langt utover Norges grenser. Kartografiarbeidene hans har høstet stor anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. I 2017 var Elle-Hánsa representert på Documenta 14 i Aten og Kassel, Naturkundemuseum im Ottoneum med to grafiske verk, og seks håndtegnede kart over Sápmi, laget mellom 1974 og 2017. Documenta har funnet sted hvert 5. år i Kassel, Tyskland, siden 1955 og som en av de viktigste utstillinger av internasjonal samtidskunst. For en kunstner er dette noe av det største en kan bli invitert til. I 2017 var det seks samiske kunstnere som deltok på Documenta.
[1] De Lappiske stedsnavn i Troms fylke, 1935
[i] Pollestad, Ellen, «Fra Nagaland til Tromsø», i avisa Nordlys onsdag 01.08.1990, side 7.
[ii] Kilde https://en.wikipedia.org/wiki/Angami_Naga (Nedlastet 16.08.2021).
Utstillingen BRUDD – bidrag til Grunnlovsjubileet 1814-2014.
Den norske historien om 200 år med demokrati og nasjonalt fellesskap er også en historie om avmakt og ensomhet. I den store fortellingen om oss, om Norge og det norske, er det mange som faller utenfor. Det er dem utstillingen «BRUDD – bidrag til Grunnlovsjubileet 1814-2014» fra 2014 handler om.
Brudd-utstillinga 2014 er laget av Árran i samarbeid med Bymuseet i Bergen, Museum Vest, Nasjonalt medisinsk museum/Norsk Teknisk Museum, Oslo Museum og Vest-Agder-museet.
Tre filmer fra Teknisk museum
- Tysfjord – Ta fortellingen tilbake, i samarbeid med Árran
- Tysfjord – bilder fra raseforskning, i samarbeid med Árran
- Drøfting menneskelig mangfold, rase og rasisme i dag
