De fremmøtte ble fraktet med båt fra kaia i Kjøpsvik til Lappholmen. Ordfører Tor Asgeir Johansen og leder av jubileumskomiteen til Divtasvuona suohkan/Tysfjord kommune, John Gunnar Skogvoll ønsket velkommen til et 30-talls deltakere på Lappholmen. Linda Jessen, Eva Iselin Solstrøm og ordfører Tor Asgeir Johansen foretok avduking av minnetavlene ved kirkegården og samisk gravsted. Tale, bønn og kirkelig velsignelse skulle være ved prest i lulesamisk område Rolf Steffensen, men han hadde dessverre meldt sykdomsforfall, men hans ferdigskrevne tale ble fremført av prost i Ofoten Jan Erik Kimo Jørgensen. Kalle Urheim sang salmene Nærmere deg, min Gud og De biejvve mij dal vássám le, en salme ved hver av minnetavlene. Arrangementet ble avsluttet i Kjøpsvik kirke med mat og taler. Ingar Nikolaisen Kuoljok holdt tale som representant for etterkommere.
VIGSLET KIRKEGÅRD
Lappholmen ble vigslet som offentlig kirkegård den 14. mai 1876. Over 200 mennesker var til stede. Samme dag ble det foretatt hele 18 jordfestelser. Det vigslede området var på 2.470 m2 og avgrenset med et enkelt plankegjerde. Jordsmonnet ble ansett som svært godt egnet, med tørr sand med tilstrekkelig dybde og høyde over flomålet. På stedet ble det reist et lite likhus med plass til fire lik. Lappholmen var i bruk som kirkegård fram til 1910, da ny kirkegård ble vigslet i Kjøpsvik sentrum. En kort periode var både Lappholmen og den gamle kirkegården på Orneset i bruk samtidig. I nyere tid har Lappholmen vært brukt som utmarksbeite. Den har også vært et populært utfartssted for folk i området.
SAMISK GRAVSTED
Lappholmen har vært samisk gravsted fra førkristen tid. Fra 1876 til 1910 var den også vigslet og i bruk som allmenn kirkegård for Tysfjord. Det samiske navnet – Vánasjsuoloj – som på norsk kan oversettes til «gjengangerøya» eller "de dødes øy", vitner både om bruken og statusen. I samiske områder, som andre steder langs kysten, var det i gammel tid vanlig å bruke holmer til gravlegging. I raseforskningens navn ble det i perioden 1912-1939 tatt levninger fra mange samiske gravsteder i nord, også herfra og andre steder i Tysfjord. Dette skjedde uten tillatelse fra berørte familier. Fortsatt i dag inngår disse levningene i De Schreinerske Samlinger i Oslo.
I henhold til Lov om kulturminner er Lappholmen et automatisk fredet samisk kulturminne, all ferdsel og aktivitet på holmen må skje med aktsomhet.
Divtasvuona suohkan/Tysfjord kommune, 2019
Minnetavlene
Tysfjord kommune valgte Nortrykk for produksjon av minnetavlene. Ide og design ved Siv Simonsen, som valgte lavvouformen som hovedkonstruksjon.
Messingringen: "Noen sene kilder forteller at den som skulle stelle den døde måtte ha en messingring rundt armen som beskyttelse mot onde ånder. Den skulle ikke tas av før den døde var lagt i graven."
Reinhornet: "Rein har vært det vanligste offeret i spesielle situasjoner. Noaiden kunne få vite nøyaktig hvilket dyr guder og ånder krevde som offer. Noen ganger ble reinen spist i et offermåltid og bare beina og visse deler av dyret gravd ned. Andre ganger ble hele dyret begravd med bare hornene over bakken."
Utformingen på minnetavlen ved Vigslet kirkegård symboliserer likhuset og kirkegården.
Lenke:
