B8. Årets syklus

Gjøremålene på gården i løpet av et år ble bestemt av merkedager.

Ut fra hvordan været var på bestemte merkedager kunne man lese om man hadde et godt eller et dårlig år i vente og om avlingen ble god.

Merkedagene var basert på helligdager og helgendager som jul og jonsok, vår- og høstjevndøgn og månefasene. Ett arbeid skal utføres før et annet, og til rett tid.

På denne måten er folks forestillinger blitt knyttet til de tingene som skulle gjøres og redskapene blitt knyttet til gjøremålene. Slik er alt i tilværelsen blitt knyttet sammen.

Også i dag innretter mange seg etter merkedagene.

 

Nr 2

Geita, det var jo bare melka og skinnet, det kunne jo ikke bli noe for å ete. Men geitmelka, den hadde redda oss gjennom en heil vinter om vi ikke hadde hatt noe anna. Flatbrød og geitmelk, så hadde vi overlevd!

Harald O. Lindbach

 

Nei 3

Våren var det å hente tang og reinmose. Kua ga mye melk når den fikk tang. Så det var god kost når det var lite høy.

Adolf Nystø

 

Nr 4

Vi hogde favnved og dro til Lofoten og solgte den. Vi brukte en listerbåt som tok ni-ti favner.

Adolf Nystø 

 

Nr 5

I min ungdom var det massevis av ryper i fjellet. Det ble brukt snare i Ruossavágge, men selv har jeg bare brukt gevær. I min ungdom kunne vi ta to til fire hundre ryper på en sesong.

Peder Mikkelsen

 

Nr 6

... det var vanlig at dyra fikk restene av sennegraset i vårknipa.

Paul Amundsen

 

Nr 7

Vi skava av rogna. Vi tok av barken og ga til dyrene. Vi var i skogen og røska røsslyng. Man måtte gjøre det når det var bunød. I denne tida fikk man ikke så mye gratis.

Informant

 

Nr 8

Mye var overlatt til kvinnfolkan av stell, bortsett fra hesten, selvfølgelig. Det var nesten sånn at hesten fikk alt fôret og nærmest stod der tjukk og feit, og de andre, de måtte bare være glad hvis de klarte å krype ut av fjøset på våren.

Harald O. Lindbach

 

Nr 9

De dyrka poteter og korn, og de satte på så mange kræatur - kyr, geiter og sauer- som de overhodet kunne fø.

Thorbjørn Storjord

 

Nr 12

Vi brukte hest til moltebærturene. Vi var i Rávdda, over på svensk side. Om natta ble hesten borte. Vi fant den til slutt. Da hadde den gått mot grensen.

Adolf Nystø

 

Nr 13

Saueull ble brukt til klær og ikke minst til seil på båtene. Og hvordan skal du komme deg til Lofoten uten å ha ullester og lofotvotter? Det er ikke mulig å tenke seg én dag på Lofoten uten sauen.

Harald O. Lindbach