L
Ønsker du å motta nyhetsbrev fra arran?

Registrer inn din epostadresse under.

Du kan også kontakte oss pr epost: poassta@arran.no eller telefon
+47 75 77 51 00  

w

Nye fagarbeidere fra Árran.

Læretiden er over for Árrans to lærlinger i barnehagen, Vanja Johnsen og Olga Gælok. Fra 10. august 2017, er de ferdig utdannet barne- og ungdomsarbeidere. Før ferien gikk lærlingene opp til fagprøven og bestod denne. Hele læretiden må imidlertid gjennomføres, selv om fagprøven er avlagt og bestått tidligere.

09.08.201723:53 Ragnhild Lien

Árran barnehage bygger sin virksomhet på lulesamisk språk og kultur. Barnehagen har lulesamisk som arbeidsspråk, leke- og lærespråk. Det er ei forutsetning at ansatte kan samisk. Det samme gjelder lærlinger som søker sin fagopplæring i barnehagen. Árran er godkjent lærebedrift i henhold til Opplæringsloven §4-3. Opplæringen er i samsvar med lover, forskrifter og konvensjoner som gjelder barnehager generelt og samiske barnehager spesielt. Det innebærer at opplæringen bl.a.:

  • Fremmer og styrker lærlingens identitet ved å ivareta dennes språklige og kulturelle bakgrunn og behov, og fremme utvikling, kunnskap og ferdigheter i et samisk miljø.
  • Bidrar til læring av lulesamisk barnehagefaglig terminologi. Språkbeherskelse og språkforståelse utvikles gjennom aktiv bruk av lulesamisk språk i barnehagen.
  • Fremmer kompetanse i tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn som er minoriteter i et majoritetssamfunn.
  • Fremmer flerkulturell kompetanse og bidrar til utvikling av både selvinnsikt, identitet og tilhørighet til egen kultur så vel som respekt og toleranse for andres.

Fagopplæring på Árran innebærer en kvalitetsmessig god fagopplæring som gir merkompetanse i lulesamisk språk og kultur. Lærlingene har hele Árran som læringsarena. Sammen med det øvrige Árran bidrar det til et sterkt lulesamisk perspektiv på opplæringen. Språksentret bidrar bl.a. med språkarenaen Rádnastallam og fjernundervisningen i lulesamisk språk til grunn- og videregående skoler. Gjennom Árrans forlag Báhko, utgies lulesamiske barnebøker, som barnehagen har god nytte av. Innenfor kulturhus, museum og forskning finnes kilder og inspirasjon for styrking av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Barnehagen utvikler selv nødvendige lulesamiske læremidler til bruk i barnehagen.

Formalisering av kompetanse.

Ut fra det Árran erfarer, er det likevel ikke mulig å formalisere denne kompetansen gjennom offentlig dokumentasjon. I følge redegjørelse fra Nordland Fylkeskommune, utstedes to dokumenter: vitnemål og fagbrev. Utsteding av slike dokumenter er underlagt nasjonale myndigheter. Reglene for hva som kan skrives på et vitnemål er nøye regulert av Utdanningsdirektoratet, og vitnemål vil være ugyldige dersom reglene ikke følges. Det er et system for utskrift av vitnemål som gjør at det ikke er mulig å endre tekst og det finnes ikke rom for fritekst. Det kan bare føres fag- og vitnemålmerknader som er gitt av Utdanningsdirektoratet. Spesiell kompetanse i samisk språk og kultur er det ikke rom for i dette systemet. Fagbrev skrives ut av et nasjonalt administrativt system for dokumentasjon i fagopplæringa, VIGO. Det finnes ikke fag- eller svennebrevformular på noen samiske språk. Nordland Fylkeskommune har vitnemålsformularet på lulesamisk, slik at det er mulig å lage en oversettelse og skrive ut på lulesamisk vitnemålsformular. Det vil være en oversettelse av et originalvitnemål som er på norsk. I prinsippet kan alle som tar fagutdanning i Norge få sitt vitnemål på lulesamisk. Det sier imidlertid ikke noe om fagutdanning med merkompetanse i lulesamisk språk/fagspråk, kultur og samfunn. Samisk spesialkunnskap i utdanningen er dermed redusert til et personlig/privat anliggende, selv om det er ervervet gjennom godkjent norsk offentlig utdanning i lærebedrift. Dette strider mot prinsippet om likeverdighet, ut fra vår vurdering.

Árran vil utstede et uformelt kompetansebevis der de nyutdannede fagarbeiderne får dokumentert det lulesamiske perspektivet på utdanning i lærebedriften. Våre kandidater har en unik flerkulturell kompetanse og kunnskap/erfaring om minoriteter i et majoritetssamfunn. De er f.eks godt kvalifiset til å jobbe med barn og unge flyktninger og asylsøkere. Utdanningen er derfor av nasjonal betydning, dersom deres faktiske kompetanse ble verdsatt gjennom offentlig dokumentasjon i vitnemål og fagbrev.